Jeg gikk meg på en smell i går. Det var siste «fridag» før neste cellegiftkur er i gang igjen, og hittil har energien økt litt for hver dag mellom hver kur. Men jaggu fikk jeg meg en smekk over fingrene. Jeg har ikke gjordt så mye, men jeg har vært med på mye. Til kvelden hadde jeg egentlig ordnet barnevakt og skulle se på show med Ørjan og Jon Schau, drikke vin og hilse på mange kjente, men i stedet måtte jeg bare holde meg i ro på hotellrommet. Jeg gruer meg til jeg må tilbake til sykehuset.. Jeg har ikke lyst på en ny runde med cellegift. Bivirkningene later til å bli mer og mer merkbare for hver runde, det er ikke noe gøy i det hele tatt. Men må man så må man, jeg gråter litt i telefonen til søs og en skvett på skulderen til Ørjan, -drar motvillig på meg trosse-buksene og viser fingeren til nervene i magen og uroen i kroppen. Blæh.
