-Nei jeg mener det, bilen er helt død..!
Så merker jeg at bilen faktisk mister fart, jeg skjønner at dette ikke er en spøk og jeg ser for meg scenarioet: Motorstopp midt på E18, i venstre felt, på en trefeltsvei. Det er bare det at dette er ikke et scenario, det er i høyeste grad virkelighet.
Eh, vi må nesten komme oss av veien?!? Panikken min banker på døra men jeg funker ganske greit som annenpilot, fremfor første. Altså, hadde det vært meg bak rattet..! Ørjan bytter rolig felt og vi jubler når vi ser en lomme nærme seg på veien. For å svinge inn på den må vi bytte ett felt til, men der kjører en annen bil og blokkerer og tror sikkert vi vil inn foran den. -NeineiNEI ikke brems! Roper Ørjan mens han bremser litt selv for å komme seg bak den andre bilen FØR vi passerer lommen. Vi MÅ inn på den lommen!
Jeg kan bare gratulere, og gjenta meg selv. -Jeg er veldig glad for at det ikke var meg bak rattet.
Vi ble hentet av Viking som kjørte oss til en bensinstasjon, jeg spurte om det var vanlig at folk glemte å fylle bensin på bilen eller om det kunne være Ørjan som begynte å bli gammel. Da lo han godt.
Jeg er egentlig glad når Ørjan gjør sånne dumme feil, for da er han så grei etterpå! Hadde det vært meg hadde han jo blitt dritsur men jeg benyttet heller anledningen og tenkte at jaja, da blir det IKEA i dag da.. Og det ble det, uten en eneste klage over at jeg brukte for lang tid på noe som helst.. Han hentet guttene på skolen også, lagde middag.. Kanskje han burde vente litt med å trekke hodet ut av rassen, for dette kan jeg godt strekke litt 🙂
Det ble fylt full tank. Til rekordhøy pris.