Jeg angret i det sekundet jeg spurte mannen om det var noe spesielt han ønsket seg til farsdagen. At jeg ikke lærer..

Han er nemlig så lur at han sniker inn personlige tjenester fra meg overalt der han kan, slik at jeg ikke har noe annet valg enn å gjøre det av «kjærlighet». Det han ønsket seg nå var noe jeg i starten av forholdet kunne gjøre dette ofte, men etterhvert sluttet jeg å gjøre det for det første fordi han blir jo aldri fornøyd og vil bare ha mer og mer. Dessuten er det ikke en tjeneste som blir gjengjeldt og dersom det skulle skje så er det ganske halvhjertet og poengløst.

 

-Men farsdag er farsdag, det er bare å brette opp ermene, ta med oljen og gå ned på soverommet..

-Og vekke far i huset med en fotmassasje.