Jeg forsøker så smått å få Theodor, som nå er åtte, til å begynne å gjøre litt mer hjemme. Han er supersnill men vant til at jeg ordner alt mulig så jeg må jo begynne i en ende og en av de er at han ikke skal slenge fra seg klærne sine på kvelden, for jeg er lei av å plukke opp og legge de i skittentøyskurven. Jeg er ingen tjener, men jeg har oppført meg som en, noe det nå er slutt på.

I går kveld satt jeg fint/velfortjent/endelig i stolen min etter en lang dag og da det kom til legging begynte han som vanlig å spre klesplagg rundt seg som fra en takvifte. Jeg tittet opp med brillene på nesa og sa at han måtte samle klærne og «du vet hva du skal gjøre med de skatten min»..

Han smilte varmt og forståelsesfullt, plukket opp klærne, la de på sofaen og sa; «Jeg legger de her jeg, mamma. -Så blir det litt lettere for ryggen din.»