Tannlegeskrekk, jeg??

Jeg var til tannlegen i dag og det kan jeg si satt langt inne! Jeg som alltid elsker å gå til tannlegen og ligge og slumre mens det pirkes i tennene, har nå blitt helt tullerusk på alt som minner om sykehus og er potensielt smertefullt. Bare det å gå inn i det lille rommet med den røntgenmaskinen som tar bilde rundt hodet gav meg assosiasjoner til strålebehandling og jeg ble helt skjelven og fikk høy puls. Det er rart med det. Jeg er mentalt ganske «ferdig» med det å ha hatt kreft, men kroppen er desidert ikke ferdig med det. Den husker!

Jeg var ganske utenfor meg selv der inne og pratet som en foss, det er ofte min reaksjon på nerver. Jeg var litt spydig mot hun som tok temperaturen min før jeg gikk inn, det angrer jeg på. Men det er jo en rar måte å forebygge corona på og jeg kalte det primitivt.. ja, jeg sa det. Huff. Men de har sikkert sine grunner til de retningslinjene.

Uansett da, det gikk bra. Tannlegen gav meg masse barnebedøvelse, sånn salve og lot det faktisk virke lenge nok til at det ikke bare hadde placeboeffekt, før jeg ble bedøvd ned til knærne med sprøyta. Tusen takk for det herr tannlege. Han kunne gitt meg ganespalte og jeg hadde ikke merket det engang.

Så nå er jeg halvferdig, det ble litt å rydde opp i etter tannregulering og så cellegiftbehandling. Tennene liker ikke den slags.

På Instagram fikk jeg veldig mange meldinger fra andre som også har tannlegeskrekk, det tenkte jeg ikke på. Tusen takk for mange hyggelige meldinger og så må jeg bare si; gå til tannlegen likevel og fortell tannlegen at du er redd og hva du er redd for. Og at om du får vondt så kommer du ikke tilbake. It works!

Og så er det så kult å overkomme sine frykter ❤️