Bombetrussel i Paris

Det ble action ved Eiffeltårnet i går, først ser vi en mann som blir bært vekk av vakter mens han skriker. Noen ler litt, noen ler ikke. Alle har bombene i Paris friskt i minne og inni oss vet vi at selv om vi tenker at «ja, men det skjer ikke oss», så er det flere som har tenkt tanken selv før og som likevel har blitt en del av noe som ikke skulle skjedd.
Vi fjaser litt og sier ting som «der tok de han, da er det trygt, haha.» Men så ser vi at området begynner å bli sperret av og midt på plassen ligger det en stor svart bag som ingen går nær.

Vi var en gruppe som skulle på lunch sammen i Eiffeltårnet og vi ble delt opp. Hele plassen under Eiffeltårnet ble tømt på bare noen minutter og noen fra gruppen vår valgte å bli med ut og vekk fra området.
Jeg burde kanskje ha blitt redd. Jeg burde kanskje ha dratt derifra jeg også. Men jeg blir så provosert og rasende av terror og nekter å la meg lede av frykt. Ingen har noen rett til å skremme meg. Ingen skal få lov til å la meg leve begrenset i frykt.
Jeg besøker gledelig Eiffeltårnet og får minner for livet, selv om det er en turistattraksjon og sikkert populært bombemål. Fuck it. Skal det være det som tar livet mitt så får det være Inch Allah. (Jeg lettet riktignok på blikket og tok en vurdering av stålkonstruksjonen av tårnet og det så jækla solid ut.)

Her ser du videoen av mannen de fjernet:

https://www.marnahaugen.no/wp-content/uploads/2018/12/video-1460538872.mp4?_=1

Området ble sperret og vi som allerede var inne på området gikk inn i Eiffeltårnet. Fra midten av tårnet kunne vi følge med hvordan de nærmet seg bagen og med utstyr undersøkte hva som var inni. Det var antagelig ingenting farlig i den for området ble så åpnet opp igjen og alt var som normalt igjen.

Sånn, da var det over. Men selv om jeg ikke lot meg skremme så stoppet det ikke tankene mine i å gå. Hva om..

-Jeg liker ikke verden hvordan den har blitt. Hva er det vi føder våre barn inn i? Så herlig som jorden vår er, med sine arter og natur. Så utrolig synd at vi er skapt med fri vilje, når vi klarer ikke dele på det vi har.