-Det måtte jeg også lage.
Jeg vet ikke helt hva som skjedde jeg, men jeg la meg ganske seint i går og mens jeg ammet så tekstet jeg mannen min for å høre om han snart kom hjem. Han hadde vært på jobb på Latter på kvelden og da blir det ofte noen pils etterpå men siden det er morsdag så ville jeg faktisk at han skulle komme tidlig hjem og være opplagt til å lage frokost til meg i dag. Så, litt egoistisk der, men jeg syns jeg trenger det. Ørjan er en suveren pappa og vi deler på mye men det har vært mye jobbing og reising på han i det siste og jeg har vært alene med beibisen og det tærer på skrotten.
Så, hva skjedde? Jo når jeg tekster Ørjan så får jeg et rart svar om noe med en kollega, og først etter noen meldinger skjønner jeg at det var kollegaen jeg tekstet med. Så jeg lovde å komme på premieren deres om en uke mot at Ørjan ble sendt hjem og da det var i boks så la jeg meg til å sove. Antagelig noen minutter senere så kommer Ørjan hjem, og han tror da at jeg er oppe og vil prate med meg og gi meg blomster (som han antagelig fikk på jobben han gjorde på formiddagen på Gardermoen, for det stod Jessheim blomster på de) og sikkert bable i vei, men da har jo jeg akkurat sovnet og blir gretten av å bli vekket. Så jeg står opp, er sur, han blir sur, og jeg returnerer tre minutter senere til sengs med noen ganske sårende kommentarer både levert og mottatt.
Så nå har jeg spist frokost med guttene, uten ett vondt ord om pappaen såklart og dro frem morsdags-goodiebagen jeg fikk forleden som trøst til meg selv mens jeg både syns synd på meg selv og hadde dårlig samvittighet for at jeg slang med leppa i natt.
Så til alle mødre der ute som av en eller annen grunn spiser frokost alene i dag; Gratulerer med dagen. Vi er alle en del av livet og vi får ikke alltid servert det vi forventer, hverken vi eller våre partnere. Nå gleder jeg meg til å bli venner med Ørjan igjen, jeg skal bare spille litt på det først for å gni det inn. Jeg er jo langt ifra perfekt jeg heller. Men jeg er mor, og i dag er min dag. -Og mammas <3
