De søte nusselige barna blir fort nok store og det er ikke alltid lett å få de til å sove i egen seng, hos oss er det spesielt vanskelig når pappaen er mye bortreist, da er mammahjertet mitt alt for soft til å være streng. Ofte sover jeg med en lang fot i fjeset, en fot som absolutt er stor nok til å sove i sin egen seng og som sikkert ikke er så vanskelig å be heller, men jeg er vel litt svak da og redd for at han skal føle seg utenfor når lillebror tross alt får sove der.
Natt til i går sov jeg med usedvanlig store mengder selvbruning (før photoshooten), hvilket normalt sett ikke byr på særlige utfordringer, men det er klart at om en klam legg ligger over ryggen min, ja da smitter fargen! En forskrekket 7 åring våknet neste morgen med en stor brun flekk på huden og jeg måtte berolige han om at dette ville forsvinne.
I går kveld var vi igjen alene hjemme og ved leggetid sikter han seg inn mot mitt soverom. Men han stopper, snur seg og sier; -Mamma, har du dusja? -Hvorfor spør du om det? svarer jeg og han fortsetter; -Har du selvbruning på enda?
Selvbruningen var såklart dusjet av for lengst, men jeg svarte likevel; -J..jjaaa vennen, jeg har nok på selvbruning ja, mhm.
-Da er det nok best at jeg sover i egen seng i natt, sukker han og setter kursen mot sitt eget rom.
