Trening, hvordan.

Flere har lurt på hvordan jeg har trent meg opp fra å juble over passerte 3 km til å ha en treningsøkt (trodde aldri jeg skulle erfare å skrive det ordet gjeldende meg selv) med et selvfølgelig innhold av minst 7-8 km løping. Jeg har variert fokus på distanse, fart og kaloriteller. Jeg setter meg flere delmål, sånn som da jeg var liten og skulle gå hjem, og tok for meg lyktestolpe for lyktestolpe for at veien ikke skulle virke så lang. Jeg har strategisk sett meg ut de beste tredemøllene ettersom hvor det er mest luft fra viftene i taket, og hvilken som har best utsikt til tvskjermen de dagene det klaffer med Dr Pihl (45 min med distraksjon, ypperlig).

Musikk: -Filmmusikk med valgfri stemning, jeg har mye rart i hodet mitt og mediterer gjerne via musikk mens kroppen jobber. -Marilyn Mansons nostalgiske magi (herregud ikke si det til noen) – Og Tone Damli Aaberge som redder dagen i kritiske øyeblikk. Bildet av henne på iPhone skjermen alene får beina til å gire opp flere hakk. Den figuren hennes kan få enhver kvinne over 30 år til å gå i tidlig overgangsalder av ren bitterhet over hvor jævlig urettferdig det er at noen skal få utlevert alt her i livet.

Men den viktigste og beste alliansen har jeg i venninna mi Kaja.

Vi trener flere morgenen i uka, gjerne kl 06:30 før jobb! Vi konkurrerer litt, ler masse og drar hverandre når det blir tungt. Og når en har en avtale med noen så går det faktisk ikke å trekke seg når vekkerklokka ringer. Som Kaja selv sier; Orker du å spise kaloriene så orker du å trene de vekk også!