Inneholder annonselenker
Mens guttene var i bassenget i dag så tok Ørjan bebisen og satt ved cafeen inne på bassengområdet, og jeg gikk opp på treningssenteret for å løpe litt. Det var digg, hardt, men digg. Det er tungt å løpe selv om det går stadig fremover, men jeg kjenner det veldig i hoftene som ikke akkurat har dratt beina mine fremover på en stund, heller holdt meg generelt oppe. Men jeg klarte målet, -og litt til, HURRA!
Etter treningen så traff jeg blink med en sulten bebis som sovnet som en stein etter maten og det var da jeg skjønte at NÅ har jeg sjansen. Jo raskere jeg handlet nå, jo mere Marnatid fikk jeg og snarrådig sjekket jeg at Ørjan hadde det han trengte av kaffe, mat og aviser. Ikke det at han ikke klarer å hente det selv, men det at han vet at jeg vet, gjør at terskelen for å tilkalle meg i ren kjedsomhet eller ensomhet sank drastisk. For min del bar det nå rett inn på badet.
Endelig fikk jeg brukt tilfelle-rottefelle remediene mine, fotfil og cellulittmassasje i fullversjon! Denne elektriske fotfilen fra Scholl hadde jeg til og med med meg til Lanzarote og heller ikke der fikk jeg brukt den. Men nå har jeg altså faktisk nyfilede føtter, myke som bare det (ikke nylakkede tær da, det er jo måte på hva jeg skal få tid til). Og Blissen min, den bruker jeg faktisk ofte for den henger i dusjen hjemme, men jeg rekker som regel bare litt på grevinnehenget og ridebukselår. Jeg har hatt denne i flere år faktisk og den er like god. Jeg masserer med den på kroppsolje, bodylotion eller dusjsåpe, alt ettersom, og den gir både massasje som øker elastiteten i huden og drenerer vekk avfallsstoffer (som fremhever cellulitt). Og i tillegg til massasje så er det en liten økt for armene også, å jobbe denne tingen rundt og rundt på kroppen, mens man synger en trall.