Uthvilt, for nå.

En liten kar hadde vondt i magen i går og hele kvelden gikk med på å bære han til han ble bedre. Omsider fant han roen og da slokna jeg på sofaen samtidig, klokka 20:00. Kun ved midnatt var vi oppe og ammet og stelte og da var han plutselig så våken at jeg måtte ta bilder og sende til bestemødrene, som hittil nesten bare har sett bilder av han slumrende eller sovende. Nå har vi begge sovet godt en hel natt og den nye dagen bringer nye sjanser. I dag skal vi bare kose og hygge oss med tante Sarah som er på besøk før hun reiser til Sunnmøre igjen. Sarah har hjulpet meg hele uka og vi har gått gjennom planen min fremover for hvilke prioriteringer jeg skal ha. Jeg har slitt meg fullstendig ut de siste ukene på å prøve å være tilstede på alle arenaer, både sosialt og familiert, men nå ser jeg at jeg må kille noen darlinger og tenke litt på det som er viktigst. Derfor beklager jeg til de som jeg ikke svarer på mail, kommentarer og andre henvendelser, det går rett og slett med for mye tid og da blir de viktigste tingene også bare halvhjertet. Jeg trenger å være mor 100% men jeg trenger også bloggen min. Den er nemlig fristedet mitt. Eller, den har ihvertfall vært det, helt til den nådde topplistene. Det merkes kan man si, for jeg trivdes mye bedre å ligge litt lenger nede på listene og bare ha lesere som genuint er interesserte i det jeg har å melde. Det siste jeg vil er å måtte emosjonelt distansere meg fra leserene mine. De har faktisk betydd utrolig mye for meg de siste årene og dere vet hvem dere er. Det er dere som vet at sammen er vi sterke og vi som ønsker hverandre godt. Det er dere som inspirerer meg til å tørre å blottlegge hverdagen min helt uten filter og det er dere jeg skriver til. -Nå skal jeg dusje, gleder meg!