Verdens korteste nachspiel mars 15, 2015 - Familie / Hver dag er en fest 0 KOMMENTARER En eller annen gang i natt registrerer jeg at Ørjan har komt seg hjem, men ikke alene. Jeg hører Jonna også. Jeg lukter nervøsiteten deres.. Jeg står opp, får en klem av begge, tisser og legger meg igjen mens jeg hører de virkelig anstrenger seg for å snakke lavt. Jøss, tenker jeg. De tar hensyn? De må virkelig skjelve i buksene nå for at jeg skal eksplodere i sinne eller noe sånt. Jeg er nå på femte måned med nattamming, og min lille skatt vil gjerne ha maten servert hvert 90-180 minutt. Det gjør fysisk vondt i kroppen å stå opp om morgenen, noen ganger gruer jeg meg til å legge meg for det virker så meningsløst. Dette kan gjøre enhver person ustabil og potensielt ondskapsfull, ihvertfall ovenfor sin mann som holder nachpiel hjemme. Jeg hører de flytter seg fra kjøkkenet til utpå verandaen (!) for å prate, og de prater så lavt at det irriterer meg at jeg ikke hører hva de sier. Jeg la meg nemlig til å sove kl 21.00 kvelden før så jeg er ikke så zombie som Ørjan sikkert tror, men det trenger han heller ikke vite, for jeg nyter å høre de gå på tå i huset og hvisker godnatt et kvarter etterpå. Ekstremsport for småbarnsfedre! I dag dro begge til Stavanger sammen med Zahid Ali for å ha show, så jeg er gressenke igjen. Da lar jeg huset være rotete, barna gå i pysj halve dagen og vi koser oss på sofaen. Dexter har fått ny favorittleke, en knitrende tampax. God søndag!