Jeg åpnet øynene og så rett inn i det stirrende blikket på han karen her.Skal du stå opp snart?Er det mat snart?Jeg hører han sier det. Med blikket sitt.Får vel kose litt da.Og så kommer denne karen inn.Mer koseforlanging.Han er ikke så ofte hjemme lenger, han har fått seg et fosterhjem hos et eldre ektepar oppi gata. Men han kommer av og til om natta, det er koselig. Men det er ikke bare han som kommer om natta..Med pute og full pakke invaderer minsten sengen vår og tar det meste av plassen. Og det HVER natt.Jeg skjønner ikke hvordan han får det til uten å vekke oss.. For en snik.
