Jeg ble motvillig med til Leos lekeland i dag for å hente Theodor i et bursdagsselskap, jeg var så trøtt og tung i kroppen og hadde det vært opp til meg hadde jeg latt Ørjan dra alene men han sa de %#!& magiske ordene; «Det hadde faktisk betydd mye for meg om dere ble med» ..og de kan jeg ikke argumentere på så da var det bare å bli med.
Når vi kom dit Ørjan var den som først løp rundt med Dexter som et barn, men det tok ikke lange tiden før lufta gikk ut av han og jeg våknet til liv! Som ei bikkje som slapp ut av buret løp jeg rundt med Dexter og de andre guttene, vi har klatret, hoppet på trampoline og nesten sittet fast i en spiralsklie som opplagt ikke var for min lengde/bredde, to andre unger rakk å skli inn i ryggen min før vi kom oss ut.