I februar kom jeg heseblesende inn i livet til denne dama her med en mammakropp som ikke klarte å ta en situp engang. Hun har vekket liv i musklene mine og uten å skremme meg og fått meg til å like å trene. Hvem hadde trodd det.. Jeg har fått mye bedre resultater enn jeg hadde våget å tro på, og den lille puddingen jeg har på magen enda driter jeg faktisk i for den har gitt husly til to babyer og resten av kroppen min har blitt sterkere enn noen gang og jeg løfter ungene mine så lett som bare det. Det er så j.. gøy, jeg klarer ikke beskrive det.
Men nå flytter Sunniva langt langt vekk og vårt eventyr er over, og vi avsluttet med en skikkelig treningsøkt med apparater. «Men disse kan jeg jo, det der er jo ikke noe problem», sa jeg eplekjekt. Men da tok jeg feil, igjen. Rent ekselmpelvis denne tingen der en trener bakside lår som jeg har trent med mange ganger før. Alt jeg har gjort før er bare tull, bortkastet trening, jeg blir helt gal av å tenke på det:
-Tidligere har jeg trent til det begynte å gjøre vondt, og så stoppet. Men der er jo da det begynner! Uæææ! Og det er ikke om å gjøre å løfte så tungt men heller å holde igjen litt på tilbakeveien. Først da trenes muskelen.
Så alt jeg trodde jeg visste om trening har vært feil. Prinsippet er følgende: Tren på muskelen til den svir, og da kjører du på ihvertfall fem ganger til. Syns du det gjør vondt? Da skal du si til deg selv: -God svi.
Sko HER/ Tights HER (den er på salg nå) / Topp fra Moods of Norway
Tusen takk for alt du har lært meg Sunniva og unnskyld for alle timene jeg har komt for sent til og alle unnskyldningene mine og takk for alle påfølgende strafferundene, det har vært en god svi.
